Erik anbefaler
Dette skulle i utgangspunktet ha vært en månedlig spalte, men det sklei fort ut… For å rette opp noe av inntrykket har jeg derfor tatt for meg tre plater denne gangen. Dette er tre svært så forskjellige plater, men de er samtidig beskrivende for Chick Corea’s produksjon som spenner fra en lang rekke solo utgivelser, duetter med folk som Gary Burton, Herbie Hancock, Steve Kujala, Bobby McFerrin og Bela Fleck, en rekke forskjellige trioer hvorav de mest kjente kanskje er ”Now He Sings, Now He Sobs” trioen med Miroslav Vitous og Roy Haynes samt Akoustic Band med John Patitucci og Dave Weckl. Corea har videre gjort vidt forskjellige plateinnspillinger med kvartetter, kvintetter, sekstetter og større ensembler. Repertoaret på platene til Corea spenner helt fra det frie, improvisatoriske, i første rekke representert ved bandet Circle som ga ut flere plater mellom 1970 og 1971, via standardlåter til klassisk musikk samt en enorm produksjon av egne komposisjoner.
WHERE HAVE I KNOWN YOU BEFORE (1974)
Første plate ut denne gangen er Return To Forevers utgivelse ”Where Have I Known You Before” fra 1974. Dette er den andre platen fra den andre utgaven av RTF. Den første utgaven av bandet var en kvintett bestående av Corea, Stanley Clarke, Joe Farrell, Airto Moreira og Flora Purim (se tidligere anbefaling). De ga ut to plater før Corea endret besetningen til en ”power kvartett” hvor Joe Farrells saksofoner og fløyter samt Flora Purims stemme var byttet ut med en gitarist samt at Airto Moreira var byttet ut med den mer ”hardtslående” Lenny White på trommer. I tillegg gikk Stanley Clarke over fra å spille kontrabass til hovedsaklig å spille elektrisk bass. På den første plata med den nye besetningen, ”Hymn Of The SeventhGalaxy” fra 1973, var det Bill Connors som spilte gitar, men da bandet skulle i studio for å spille inn sin andre plate hentet Corea inn den da 19 år gamle Al DiMeola.
Årsaken til at jeg har valgt nettopp denne platen er ikke bare det faktum at det er en glimrende plate. Det har også sine nostalgiske årsaker. Grunnen er nemlig den at dette er en av de første platene jeg hørte med Chick Corea. Jeg fikk den på CD av min eldste bror og var sågar en av mine første CD-er.
Denne platen skiller seg litt ut fra de øvrige Return To Forever platene med denne besetningen på grunn av Corea’s små ”interludes”, spilt på akustisk piano, mellom flere av låtene. Det er i alt tre av disse små akustiske ”oasene” og de er alle små perler. Høydepunktene for øvrig er Stanley Clarke’s ”Vulcan Worlds” som åpner plata, Lenny White’s ”Shadow Of Lo” og den episke ”Song To The Pharoah Kings” som avslutter plata.
SECRET AGENT (1978)
Neste plate ut er Secret Agent fra 1978. 1978 var for øvrig et fantastisk år for Corea. Dette året spilte han inn minst et halvt dusin plater av svært så forskjellig karakter. Av dette årets plateinnspillinger kan nevnes ”The Mad Hatter”, ”Friends”, ”An Evening With Hancock/ Corea” (som kom i to utgaver, en på Polydor og en på Columbia), ”Live At Midem” (med bl.a. Lionel Hampton, utgitt på en mengde forskjellige platemerker og under forskjellige navn), ”Duet” med Gary Burton” samt tre relativt ukjente soloplater med titlene ”Delphi I”, ”Delphi II” og ”Delphi III” og sist, men ikke minst, ”Secret Agent”.
Denne plata ble spilt inn etter at Corea hadde gjort unna en verdensturne med sitt ”13 Piece Band” som kom i kjølvannet av ”The Mad Hatter”. Flere av musikerne på plata var også med på ”The Mad Hatter”, men i beste Corea-ånd presenterer han her flere nye, unge musikere. Her kan blant annet nevnes trompeteren Allen Vizzutti, den franske bassisten Bunny Brunel samt trommeslageren Tom Brechtlein. I tillegg til disse har Corea med seg gamle venner som Joe Farrell og Airto Moreira. Dessuten gjør Al Jarreau en gjesteopptreden på låta ”Hot News Blues”. Plata bygger videre på ideen Corea hadde om å skrive for et større ensemble slik han gjorde på platene ”The Leprechaun”, ”My Spanish Heart” og ”The Mad Hatter”. Forskjellen er at disse platene tok for seg konkrete temaer og var således en form for program musikk mens ”Secret Agent” bestod av mer frittstående låter uten noen spesiell tematisk sammenheng.
Dette fungerer derimot veldig godt og Corea leverer her noen av sine friskeste låter som for eksempel ”Glebe Street Blues”, ”Fickle Funk” og ”Central Park”.
Plata var inntil nylig ikke tilgjengelig på CD, men i 2005 ble den endelig utgitt i Japan i en serie relanseringer sammen med blant annet de tre tidligere nevnte platene. Det er en veldig optimistisk og ”funky” plate og anbefales herved på det varmeste!
Det er for øvrig også her nostalgiske årsaker til at jeg valgte nettopp denne plata. Broren min hadde (og har fortsatt) en gammel vinylutgave som han spilte for meg da jeg var ganske liten og låtene har på en måte alltid vært med meg. Det var derfor en stor lettelse da plata endelig ble utgitt på CD i 2005.
Løp og kjøp!!
PAST, PRESENT & FUTURES (2001)
Siste plateanbefaling i denne omgangen er plata ”Past, Present & Futures” fra 2001 med Chick Corea’s New Trio. Corea’s faste band i forkant av dette var sekstetten Origin. Corea ga ut to plater med dette bandet. Bandet presenterte seg for første gang ved å gjøre en serie med konserter over en periode på en uke på Blue Note i New York. Den første plata het ”Live At Blue Note” og ble utgitt i 1998. (Det finnes for øvrig en fantastisk 6CD boks ved navn ”A Week At The Blue Note” med opptak av de fleste av konsertene de gjorde denne uka) Året etter kom studioplata ”Change”. Origin var også med på utgivelsen ”Corea.Concerto” fra 1999 der Corea presenterer et arrangement av ”Spain” for fullt symfoniorkester i tillegg til sin ”Piano Concerto #1”.
The Chick Corea New Trio består rett og slett av kompet fra Origin med Avishai Cohen på bass og Jeff Ballard på trommer. Denne trioen er, etter min mening, en av de mest spennende trioene Corea har jobbet med. Årsaken til dette er blant annet Jeff Ballard’s helt unike og karakteristiske spillestil. Det samme kan også sies om spillet til Avishai Cohen. Dette er, dessverre, den eneste utgivelsen med denne trioen. De er riktignok representert med en låt, nemlig ”Life Line”, på liveplata ”Rendezvous In New York” (2003) samt et mer eller mindre komplett konsertopptak på en av dvd-ene i samlingen med samme navn, alle tatt fra Corea’s 60 års feiring på Blue Note, New York, i 2001.
Repertoaret består, med ett unntak, av nye komposisjoner av Corea selv skrevet spesielt til denne trioen. Unntaket er Thomas ”Fats” Waller’s ”Jitterbug Waltz”, som de for øvrig gjør en flott versjon av med glimrende soloer av både Corea og Cohen. De øvrige komposisjonene spenner fra latinamerikansk inspirerte låter som ”Rhumba Flamenco” og ”Life Line” (som begge er på Made in Corea’s repertoar for øvrig), nydelige ballader som ”Dignity”, ”Anna’s Tango” (tilegnet Corea’s mor) og ”Dignity”.
I tillegg er det flere låter som er mer eller mindre tradisjonelle i formen, men som spilles med denne trioens særpregede uttrykk. Felles for de fleste av låtene er at de er særdeles intrikate, noe vi som har forsøkt å spille et par av dem kan skrive under på. Plata er derimot ikke vanskelig tilgjengelig på noen som helst måte.
For de som ikke har hørt noen av Corea’s øvrige trioplater, eller ikke har hørt noen av hans andre plater heller for den saks skyld, kan dette derfor være en utmerket måte å bli kjent med en av vår tids største og kanskje viktigste jazzpersonligheter.
Flere anbefalinger kommer etter hvert….
Erik